Tilbake i 1998 hadde jeg en dagbok på nettet. Der skrev jeg litt av hvert, og var vel ikke så veldig bevisst på hva jeg la ut av informasjon. Helt siden 1998 har jeg hatt websider, men i 2003 begynte jeg å blogge. I 2005 importerte jeg alt til wordpress, og har siden det ikke gidda å “mekke” så mye html, annet litt i kodingen på wordpress’en for å få den slik jeg vil ha den.
Ettersom årene har gått, har jeg blitt mer og mer bevisst på hva jeg legger ut av informasjon av privat karakter her. Bilder som viser ansiktet på ungen eller andre, er jeg svært forsiktig med, og da legger jeg det gjerne ut i fotoalbumet, som du må være innlogget for å se.
Ytringer som definerer meg sterkt til den ene eller andre siden, legger jeg særdeles sjelden ut; eller ytringer som gjør meg til en marginal del av befolkningen.
Jeg bruker veldig ofte å poste innlegg som private - det vil si at du må være innlogget for å se innleggene, og der skriver jeg litt mer fritt det som faller meg inn.
Hvorfor denne forsiktigheten? Jeg vil helt klart beskytte min nærmeste familie, og jeg synes ikke jeg har noen rett til å legge ut informasjon om mine nærmeste som de finner (eller i framtiden finner) krenkende - eller at ungen kommer i tenårene og synes det er driiitflaut at mora har blogget om henne… Hva vil alle vennene si?? Jeg har stor respekt for Karen Cheng, og synes det bare er koselig det hun skriver om sin familie, selv om jeg noen ganger tenker at det kanskje var litt for mye informasjon…?
Det er i det hele tatt koselig (mange ganger) å lese om vanlige folk og deres strabaser, og hvordan de løser flokene. Det betinger selvsagt at grammatikken ikke er helt borti natta, og at teksten er reflektert - med en dæsj av humor og litt snert. Men når man - som jeg - har en personlig blogg - som etterhvert blir strippet for personlige innlegg - da sier det seg selv at man får et meget snevert publikum: de som har blitt godkjent som registrerte brukere. Og litt av meningen med en blogg, er jo å nå ut til et større publikum. Jeg har opp gjennom tiden opprettet flere blogger under pseudonymer, men jeg mister interessen ganske raskt: utgangspunktet for å skrive under pseudonym er jo å kunne skrive det jeg vil uten at det skal gå utover mine nærmeste, men når hvert et ord likevel må vurderes før publisering for å unngå å legge ut informasjon som avslører hvem jeg er, så er jeg like langt.
Så selv om du ikke tror at det skjer så mye her, så postes det innimellom (mest privat), og så bruker jeg mesteparten av tiden i adminsystemet - tester ulike plugins og “themes” - eller utseender.. Og nå skal jeg kose meg med å installere en del themes jeg har funnet i det siste - før du vet ordet av det, endrer bloggen utseende igjen… 
Dessuten kan du jo studere bildene jeg har tatt som ligger på www.langerud.net!
